Haydn og Mozart
torsdag 5. november 2026
Ensemblet fremfører to høydepunkter fra den klassiske tradisjonen sammen med cellist
Sandra Lied Haga og dirigent Peter Whelan.
Konsertens solistverk er bemerkelsesverdig. Haydns cellokonsert i C-dur ble komponert
på 1760-tallet, men verket forsvant. Det skulle gå nesten to hundre år før det ble
oppdaget en kopi av notene i Praha. Nå er konserten et av de mest populære
solostykkene for cellister i verden.
Verket har både barokkens og den klassiske periodes konsertform med store og mektige
temaer for hele orkesteret, som blir sydd sammen av solist. Det har energi, vitalitet og
teknisk presisjon.
Haydn krever fingerspissfølelse av solisten. Det har konsertens cellist Sandra Lied Haga.
Sandra Lied Haga (32) er en prisvinnende norsk cellist med både internasjonale og
nasjonale utmerkelser. Hun debuterte med symfoniorkester som ti-åring, og har vunnet
Equinors talentpris.
Hennes vakre klang og unike talent har gitt henne solistoppdrag verden over, med
opptredener iblant annet Royal Albert Hall og Carnegie Hall. Hun har samarbeidet med
Leif Ove Andsnes, og hennes debutalbum for Simax Classics ble møtt med strålende
anmeldelser. Tidligere i 2026 fremførte hun Beethovens trippelkonsert i Rotterdam og
har solorecital under Dresden Festspiele.
I november deler hun scene med Blåseensemblet.
Jeg gleder meg veldig til disse konsertene! Ikke bare er Det Norske Blåseensemble topp
når det gjelder det kunstneriske; jeg har som cellist alltid hatt så godt inntrykk av
blåsermiljøet, med sin varme, humoristiske og hyggelige atmosfære.
Tidligere har jeg kun spilt Gulda cellokonsert med blåseensemble, men jeg er sikker på
at Haydn med dette ensemblet blir like gøy, friskt og en stor fest!
Sandra Lied Haga, cellist
Haydns cellokonsert illustrerer et skille i musikkhistorien. Verket bygget på barokkens
tradisjoner, men var samtidig et frieri til den nye klassiske stilen.
En stil som ble spisset av konsertens andre komponist: Wolfgang Amadeus Mozart
(1756-1791).
Blåseensemblet fremfører Symfoni nr. 41 i C-dur (1788). Det er Mozarts siste symfoni,
som ble komponert på noen få uker. I dag regnes den som et av høydepunktene blant
symfoniene fra den klassiske perioden. Den oppfyller alle de høyeste idealene for den
musikalske stilen, og den oser av Mozarts usedvanlige høye kunstneriske nivå.
Symfonien fikk etter hvert kallenavnet Jupiter, etter den romerske guden. Det passer bra.
Verket er stort og har en kraft, som få andre fra samme epoke.
I tillegg til verk av Haydn og Mozart, åpner Blåseensemblet konsertens to deler med
fanfarer for messing: Signals from Heaven av den japanske komponisten Toru Takemitsu
(1930 – 1996).
Takemitsu hadde et særegent musikalsk uttrykk. Han var i stor grad selvlært, og stilen
hans er utformet med impulser fra en rekke sjangre.
Med verk av Takemitsu, Haydn og Mozart byr Blåseensemblet på nytt publikum til en
konsert med kontraster. Det er i kontrastene de viser sitt særpreg. Blåseensemblet, som
har base i Halden, har røtter tilbake til 1734. De er nysgjerrige og gjør alltid musikken til
sin egen. Sammen med sin kurator for tidligmusikk og konsertens dirigent, Peter
Whelan, skaper de rom for det uventede. Siden samarbeidet startet i 2022, har de
utviklet et musikalsk uttrykk som både begeistrer og berører publikum.
Peter Whelan er også kunstnerisk leder for Irish Baroque Orchestra, som i 2022 mottok
den prestisjetunge Olivier-prisen. Orkesteret gjestet nylig BBC Proms til stor suksess, og
i 2026 tiltrer Whelan også som musikalsk leder for Philharmonia Baroque Orchestra i
San Francisco.
I Universitetets Aula i Oslo er det garderobeplikt av hensyn til kunsten på veggen. Alle
besøkende må henge yttertøyet i garderoben. Det er heller ikke lov å ta med mat og
drikke inn i Aulaen.
Varighet: 90 minutter inkludert pause
Program:
Takemitsu: Signals from Heaven, 2 Antiphonal Fanfares for Brass. I. Day Signal (2´)
Haydn: Cellokonsert nr 1
//
Takemitsu: Signals from Heaven, 2 Antiphonal Fanfares for Bass
: II. Night Signal (3,5´)
Mozart: Symfoni nr 41
Medvirkende:
Sandra Lied Haga, solist
Peter Whelan, dirigent
Det Norske Blåseensemble
